Fagfornyelsen og nye læreplaner

I videregående opplæring kommer det nå nye læreplaner og noen nye lærefag. Fra høsten 2020 ble Fagfornyelsen en realitet og både læreplaner og fag har vært igjennom et stort endringsarbeid. Hvilke endringer er dette, og hvilken betydning vil fornyelsen få for opplæring i bedrift?

Læreplanene vi arbeider med for lærlinger som allerede har startet sine kontrakter tilhører Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Fra høsten 2020 startet vi i videregående opplæring med læreplaner for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), og dette er kalt «Fagfornyelsen». Fagfornyelsen innføres trinnvis, og fra høsten 2020 var det nye læreplaner for Vg1 i skole som ble tatt i bruk.

Hvorfor fagfornyelsen?

Målet med fagfornyelsen er å styrke elevenes faglige forståelse og legge bedre til rette for dybdelæring. Fagfornyelsen skal gi et læreplanverk som forbereder elevene og lærlingene på fremtiden. Fagene skal få mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Fagfornyelsen skal styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres som temaer i fag der det er relevant.

Alle lærlinger som starter høsten 2022 skal ha opplæring i de nye læreplanene, disse læreplanene gjelder fra 1.august 2022. Lærlinger som tegner lærekontrakt før læreplanene i LK20 blir innført, skal som hovedregel ha opplæring og avlegge fag-/svenneprøve etter utgående læreplan (LK06).

Overordnet del av læreplanverket er også ny. Overordnet del gjelder for hele grunnopplæringen i Norge. Grunnopplæringen består av grunnskole og videregående opplæring. Den omfatter den opplæringen barn og ungdom får fra første klasse på barnetrinnet til og med utdanningsprogrammer i videregående opplæring, der deler av opplæringen foregår i bedrift og arbeidsliv.

Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen.

Læreplanene for fagene gir oss innholdet i de ulike fagene, og disse læreplanene bygger på følgende definisjon av kompetanse:

Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Det er nasjonale læreplaner for alle yrkesfag og det er en egen læreplan for opplæring i bedrift (læretiden). Lærlingen skal ha en måloppnåelse i alle mål i denne læreplanen i løpet av læretiden.

Arbeidet med nye læreplaner i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående bygger på stortingsmelding nr. 28: Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Læreplanens oppbygging

Læreplanene har fått ny struktur:

1. «Om faget». Hver enkelt læreplan har et avsnitt som kalles «Om faget». Her beskrives de sentrale grunnprinsipper, verdier og tema for det konkrete faget.

• • Fagets relevans og sentrale verdier: Her innledes hver enkelt læreplan med setningen «Å utvikle yrkesutøvere som kan bidra til å dekke samfunnets behov for …» og så kommer det beskrivende tekst for hvert fag om hvilken kompetanse samfunnet har bruk for. For eksempel: «Vg3 helsearbeiderfaget handler om å utvikle yrkesutøvere som kan bidra til å dekke behovet for kompetanse i grunnleggende sykepleie og miljøarbeid i alle deler av helsetjenesten.»

• • Kjerneelementer Arbeidet med kjerneelementer var et forarbeid til utvikling av læreplanene. Kjerneelementer er det viktigste elevene skal lære i hvert fag. Det kan være kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer.
    Det er utarbeidet egne kjerneelementer for hvert lærefag. For eksempel:
    • BUA: Lek, Læring og utvikling, Didaktikk
    • IKT (Driftsfag): Etikk, Sikkerhet, Brukerstøtte
    • KAD (Service og administrasjon): Virksomhetsstøtte, Kommunikasjon og service
    • HEA: Dialog, Relasjon og veiledning, Velferdsteknologi

• • Tverrfaglige temaer: Disse temaene går på tvers av fag, slik at de dekkes over flere lærefag der det er naturlig. Temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer og dilemmaer.
    • Folkehelse og livsmestring
    • Demokrati og medborgerskap
    • Bærekraftig utvikling

• • Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdighetene er videreført, men ansvaret for dem er tydeliggjort. Disse er:
    • Å kunne uttrykke seg muntlig
    • Å kunne uttrykke seg skriftlig
    • Å kunne lese
    • Å kunne regne
    • Å kunne bruke digitale hjelpemidler

2. Kompetansemål: Et sett med kompetansemål som til sammen beskriver fagkompetansen. Læreplanene etter LK06 framstilte kompetansemålene under ulike hovedområder. Disse hovedområdene er tatt bort i LK20, og er erstattet med et samlet sett med kompetansemål.
   
   
3. Vurderingsordning: Sluttkompetansen blir vurdert på en fag- eller svenneprøve. Omfang for sluttvurderingen beskrives for det enkelte fag i den aktuelle læreplanen.

Språket i læreplanen

Språket – innholdet i læreplanen – skal oversettes til/kobles til de praktiske arbeidsoppgaver og arbeidsområder som finnes i bedriften. Når en bedrift godkjennes som lærebedrift er det læreplanens innhold som er grunnlaget for godkjenningen.

Kompetansemål og dybdelæring

Før LK06 hadde læreplanverket innholdsmål – dvs. mål om hva elever og lærlinger skulle gjøre under opplæringen. Etter Kunnskapsløftet 2006 ble det innført kompetansemål – og her er det vektlagt hva den enkelte skal ha av kunnskaper og ferdigheter. Kompetansemål videreføres i LK20, men i Fagfornyelsen vektlegges dybdelæring og tverrfaglighet og derfor så er antall kompetansemål på Vg3-læreplaner blitt redusert. Dybdelæring er ikke nødvendigvis noe nytt i opplæringen, mange jobber allerede grundig med å skape god forståelse hos den som lærer. Det er ønskelig at lærlingene i større grad skal kunne se faget sitt og sin egen rolle i et mer helhetlig, faglig bilde.

Med dybdelæring menes å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at lærlingen reflekterer over egen læring og bruker det han/hun har lært på ulike måter i kjente eller ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at lærlingene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre. Grunnen til at vi skal jobbe enda mer med dybdelæring og tverrfaglighet er at enda flere elever og lærlinger skal kunne forstå det viktigste i de ulike fagene, og ikke minst se sammenhenger i fagene og mellom fagområder. Å reflektere over egen læring, «lære å lære», er sentralt i LK20. Like sentralt er vektlegging av at man lærer både med hodet og med kroppen i sin egen læringsprosess, og dybdelæringen skjer med kroppen. Kompetanse er å kunne gjøre noe, ikke bare vite noe.

Godkjente lærebedrifter og nye lærefag

For lærebedrifter hvor det blir helt nye fag, eksempelvis innen Media og IKT kan de nye fagkodene medføre at det må søkes om godkjenning på nytt. Godkjenning av eksisterende lærebedrifter vil det komme mer informasjon om etter at Yrkesopplæringsnemnden har behandlet saken.

Implementering av de nye læreplanene på bedriftene

OKS Trøndelag planlegger egne kurstilbud for våre medlemsbedrifter våren-2022. Vi ønsker med dette å bidra til en trygg og god overgang til nye læreplaner med felles tolking av de nye læreplanene og implementering av disse i bedriftsopplæringen.

Diverse

• Det finnes noen unntak for hovedreglene for voksne og privatister. For informasjon om dette les mer her: Innføring og overgangsordninger for nye læreplaner (udir.no)
• Nye læreplaner for Vg3 yrkesfag er klare og kan leses her: Finn læreplan (udir.no)
• Vil du vite mer om dybdelæring, se gjerne Film: Dybdelæring (udir.no) (4 minutter)

Saken ble først publisert 6.10.2021