“Opplæringens verdigrunnlag skal prege dybdelæringsprosesser slik at vi utvikler gode holdninger og god dømmekraft, evnen til refleksjon, kritisk tekning og til å foreta etiske vurderinger.”
Eller noe mer praksisnært forklart:
Lærlingene skal ha et trygt og godt læringsmiljø. De skal oppleve trivsel på arbeidsplassen, et inkluderende miljø der de tør å by på seg selv. Et rom der de tør å utfordre seg selv og etter hvert også sine kollegaer. Igjennom dette grunnlaget skal de utvikle gode holdninger og klare å ta gode, gjennomtenkte valg som fagarbeidere.
Vår visjon oppsummerer dette godt; “Dyktige lærlinger i et trygt og utviklende miljø”.
Trenger du hjelp i opplæringen av lærling? Ta kontakt med oss da vel, så ser vi hva vi kan få til sammen! post@okstrondelag.no eller 74 07 03 43.
Hvordan sørge for større faglig forståelse og dybdelæring?
Hvordan gi utfordringer og gi rom for refleksjoner?
Hvordan skape selvstendighet, samhandling og medvirkning?
Hvordan legge til rette for læring gjennom praktiske handlinger?
Hør hvordan Rita Annie Rosendal fra Namdal Rehabilitering IKS beskriver hvordan deres opplæringspraksis allerede dekker disse områdene, i filmen under.
Gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.
Kort fortalt:
Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Se at vi forteller hva dybdelæring er i filmen, eller les det i teksten under.
Hva er dybdelæring?
Dybdelæring er både en prosess og et produkt.
Som prosess handler det om å utvikle forståelsen og se sammenhenger i det faglige arbeidet i bedriften. Dette kaller vi å lære seg å lære.
Som produkt handler det om læringsutbyttet, men ikke kunnskaper alene – ikke uten å ha et bevisst forhold til egen kompetanse. Lærlingene må kunne kjenne til og kunne sette ord på egne ferdigheter og på sin forståelse av egen praksis. (Det er produktet som bør være vårt hovedfokus.)
Hvordan foregår dybdelæring?
Dybdelæring skjer i hodet og dybdelæring skjer med kroppen. Dybdelæring er mer enn bare å gjengi eller å huske noe vi har blitt forklart og dybdelæring er mer enn faglig fordypning. For at det skal skje dybdelæring må lærlingene være aktive både kognitivt, sosialt, motorisk og følelsesmessig
Dybdelæring er å utvikle kompetanse. Dybdelæringen gjør lærlingene i stand til å løse de utfordringer de møter. Lærlingene skal ikke bare kunne noe om noe, men de skal også kunne gjøre Ta faglige gode valg – praktisk fagkompetanse. I Barne- og ungdomsarbeiderfaget for eksempel må man mestre å kommunisere med barn, unge og foresatte – ikke bare mestre å fortelle hva god kommunikasjon er.
Dybdelæring skapes i et fellesskap og gjennom språk. Lærlingene inkluderes gradvis i et fagfellesskap, de kjenner og forstår stadig mer av faget og arbeidslivet og kan derfor gradvis ta større ansvar for seg selv og andre. Vi lærer gjennom å samhandle med andre. Gjennom refleksjon og samtaler og gjennom å utfordre hverandre på yrkespraksisen.
Dybdelæring krever prosess og dybdelæring krever mening. Det krever tid å lære noe nytt. De nye læreplanene er konsentrert om det viktigste lærlingene skal lære seg i faget og mindre om en viss mengde kompetansemål. På denne måten vil man lettere få tid til å få overblikk over det som skal læres. For at læring skal skje må opplæringen bygge på det lærlingene allerede kan og vet. Lærlingene skal være aktive i egen læringsprosess og det er vesentlig at lærlingene opplever mening og motivasjon, og at de får medvirkning i sin egen opplæring.
Dybdelæring krever sammenheng og overblikk. For å forstå sammenhenger innenfor faget må lærlingene kjenne til begreper, metoder og fakta samtidig som de ser faget i ulike sammenhenger. Detaljer og overblikk bør utvikles i en vekselvirkning.
I videregående opplæring kommer det nå nye læreplaner og noen nye lærefag. Fra høsten 2020 ble Fagfornyelsen en realitet og både læreplaner og fag har vært igjennom et stort endringsarbeid. Hvilke endringer er dette, og hvilken betydning vil fornyelsen få for opplæring i bedrift?
Læreplanene vi arbeider med for lærlinger som allerede har startet sine kontrakter tilhører Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Fra høsten 2020 startet vi i videregående opplæring med læreplaner for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), og dette er kalt «Fagfornyelsen». Fagfornyelsen innføres trinnvis, og fra høsten 2020 var det nye læreplaner for Vg1 i skole som ble tatt i bruk.
Hvorfor fagfornyelsen?
Målet med fagfornyelsen er å styrke elevenes faglige forståelse og legge bedre til rette for dybdelæring. Fagfornyelsen skal gi et læreplanverk som forbereder elevene og lærlingene på fremtiden. Fagene skal få mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Fagfornyelsen skal styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres som temaer i fag der det er relevant.
Alle lærlinger som starter høsten 2022 skal ha opplæring i de nye læreplanene, disse læreplanene gjelder fra 1.august 2022. Lærlinger som tegner lærekontrakt før læreplanene i LK20 blir innført, skal som hovedregel ha opplæring og avlegge fag-/svenneprøve etter utgående læreplan (LK06).
Overordnet del av læreplanverket er også ny. Overordnet del gjelder for hele grunnopplæringen i Norge. Grunnopplæringen består av grunnskole og videregående opplæring. Den omfatter den opplæringen barn og ungdom får fra første klasse på barnetrinnet til og med utdanningsprogrammer i videregående opplæring, der deler av opplæringen foregår i bedrift og arbeidsliv.
Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen.
Læreplanene for fagene gir oss innholdet i de ulike fagene, og disse læreplanene bygger på følgende definisjon av kompetanse:
Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Det er nasjonale læreplaner for alle yrkesfag og det er en egen læreplan for opplæring i bedrift (læretiden). Lærlingen skal ha en måloppnåelse i alle mål i denne læreplanen i løpet av læretiden.
Arbeidet med nye læreplaner i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående bygger på stortingsmelding nr. 28: Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet.
Læreplanens oppbygging
Læreplanene har fått ny struktur:
«Om faget». Hver enkelt læreplan har et avsnitt som kalles «Om faget». Her beskrives de sentrale grunnprinsipper, verdier og tema for det konkrete faget.
Fagets relevans og sentrale verdier: Her innledes hver enkelt læreplan med setningen «Å utvikle yrkesutøvere som kan bidra til å dekke samfunnets behov for …» og så kommer det beskrivende tekst for hvert fag om hvilken kompetanse samfunnet har bruk for. For eksempel: «Vg3 helsearbeiderfaget handler om å utvikle yrkesutøvere som kan bidra til å dekke behovet for kompetanse i grunnleggende sykepleie og miljøarbeid i alle deler av helsetjenesten.»
KjerneelementerArbeidet med kjerneelementer var et forarbeid til utvikling av læreplanene. Kjerneelementer er det viktigste elevene skal lære i hvert fag. Det kan være kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer. Det er utarbeidet egne kjerneelementer for hvert lærefag. For eksempel:
BUA: Lek, Læring og utvikling, Didaktikk
IKT (Driftsfag): Etikk, Sikkerhet, Brukerstøtte
KAD (Service og administrasjon): Virksomhetsstøtte, Kommunikasjon og service
HEA: Dialog, Relasjon og veiledning, Velferdsteknologi
Tverrfaglige temaer:Disse temaene går på tvers av fag, slik at de dekkes over flere lærefag der det er naturlig. Temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer og dilemmaer.
Folkehelse og livsmestring
Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling
Grunnleggende ferdigheter:De grunnleggende ferdighetene er videreført, men ansvaret for dem er tydeliggjort. Disse er:
Å kunne uttrykke seg muntlig
Å kunne uttrykke seg skriftlig
Å kunne lese
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale hjelpemidler
Kompetansemål: Et sett med kompetansemål som til sammen beskriver fagkompetansen. Læreplanene etter LK06 framstilte kompetansemålene under ulike hovedområder. Disse hovedområdene er tatt bort i LK20, og er erstattet med et samlet sett med kompetansemål.
Vurderingsordning: Sluttkompetansen blir vurdert på en fag- eller svenneprøve. Omfang for sluttvurderingen beskrives for det enkelte fag i den aktuelle læreplanen.
Språket i læreplanen
Språket – innholdet i læreplanen – skal oversettes til/kobles til de praktiske arbeidsoppgaver og arbeidsområder som finnes i bedriften. Når en bedrift godkjennes som lærebedrift er det læreplanens innhold som er grunnlaget for godkjenningen.
Kompetansemål og dybdelæring
Før LK06 hadde læreplanverket innholdsmål – dvs. mål om hva elever og lærlinger skulle gjøre under opplæringen. Etter Kunnskapsløftet 2006 ble det innført kompetansemål – og her er det vektlagt hva den enkelte skal ha av kunnskaper og ferdigheter. Kompetansemål videreføres i LK20, men i Fagfornyelsen vektlegges dybdelæring og tverrfaglighet og derfor så er antall kompetansemål på Vg3-læreplaner blitt redusert. Dybdelæring er ikke nødvendigvis noe nytt i opplæringen, mange jobber allerede grundig med å skape god forståelse hos den som lærer. Det er ønskelig at lærlingene i større grad skal kunne se faget sitt og sin egen rolle i et mer helhetlig, faglig bilde.
Med dybdelæring menes å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at lærlingen reflekterer over egen læring og bruker det han/hun har lært på ulike måter i kjente eller ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at lærlingene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre. Grunnen til at vi skal jobbe enda mer med dybdelæring og tverrfaglighet er at enda flere elever og lærlinger skal kunne forstå det viktigste i de ulike fagene, og ikke minst se sammenhenger i fagene og mellom fagområder. Å reflektere over egen læring, «lære å lære», er sentralt i LK20. Like sentralt er vektlegging av at man lærer både med hodet og med kroppen i sin egen læringsprosess, og dybdelæringen skjer med kroppen. Kompetanse er å kunne gjøre noe, ikke bare vite noe.
Godkjente lærebedrifter og nye lærefag
For lærebedrifter hvor det blir helt nye fag, eksempelvis innen Media og IKT kan de nye fagkodene medføre at det må søkes om godkjenning på nytt. Godkjenning av eksisterende lærebedrifter vil det komme mer informasjon om etter at Yrkesopplæringsnemnden har behandlet saken.
Implementering av de nye læreplanene på bedriftene
OKS Trøndelag planlegger egne kurstilbud for våre medlemsbedrifter våren-2022. Vi ønsker med dette å bidra til en trygg og god overgang til nye læreplaner med felles tolking av de nye læreplanene og implementering av disse i bedriftsopplæringen.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
