Definisjonen av dybdelæring:

Gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.

Kort fortalt:

Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

Se at vi forteller hva dybdelæring er i filmen, eller les det i teksten under.

Hva er dybdelæring?

Dybdelæring er både en prosess og et produkt.

Som prosess handler det om å utvikle forståelsen og se sammenhenger i det faglige arbeidet i bedriften. Dette kaller vi å lære seg å lære.

Som produkt handler det om læringsutbyttet, men ikke kunnskaper alene – ikke uten å ha et bevisst forhold til egen kompetanse. Lærlingene må kunne kjenne til og kunne sette ord på egne ferdigheter og på sin forståelse av egen praksis. (Det er produktet som bør være vårt hovedfokus.)

Hvordan foregår dybdelæring?

1. Dybdelæring skjer i hodet og dybdelæring skjer med kroppen. Dybdelæring er mer enn bare å gjengi eller å huske noe vi har blitt forklart og dybdelæring er mer enn faglig fordypning. For at det skal skje dybdelæring må lærlingene være aktive både kognitivt, sosialt, motorisk og følelsesmessig
   
   
2. Dybdelæring er å utvikle kompetanse. Dybdelæringen gjør lærlingene i stand til å løse de utfordringer de møter. Lærlingene skal ikke bare kunne noe om noe, men de skal også kunne gjøre Ta faglige gode valg – praktisk fagkompetanse. I Barne- og ungdomsarbeiderfaget for eksempel må man mestre å kommunisere med barn, unge og foresatte – ikke bare mestre å fortelle hva god kommunikasjon er.
   
   
3. Dybdelæring skapes i et fellesskap og gjennom språk. Lærlingene inkluderes gradvis i et fagfellesskap, de kjenner og forstår stadig mer av faget og arbeidslivet og kan derfor gradvis ta større ansvar for seg selv og andre. Vi lærer gjennom å samhandle med andre. Gjennom refleksjon og samtaler og gjennom å utfordre hverandre på yrkespraksisen.
   
   
4. Dybdelæring krever prosess og dybdelæring krever mening. Det krever tid å lære noe nytt. De nye læreplanene er konsentrert om det viktigste lærlingene skal lære seg i faget og mindre om en viss mengde kompetansemål. På denne måten vil man lettere få tid til å få overblikk over det som skal læres. For at læring skal skje må opplæringen bygge på det lærlingene allerede kan og vet. Lærlingene skal være aktive i egen læringsprosess og det er vesentlig at lærlingene opplever mening og motivasjon, og at de får medvirkning i sin egen opplæring.

5. Dybdelæring krever sammenheng og overblikk. For å forstå sammenhenger innenfor faget må lærlingene kjenne til begreper, metoder og fakta samtidig som de ser faget i ulike sammenhenger. Detaljer og overblikk bør utvikles i en vekselvirkning.