Styret så behov for å endre vedtektene slik at språk og innhold harmonerer bedre med samvirkeloven, samt OKS Trøndelag SA sin drift.
Nye vedtekter ble vedtatt på årsmøte 29.april 2021, etter gjennomgang av revisor.

Bilde: Lærling Johannes Winther med faglig leder og veileder Namdalseid kommune

Vi opplever noen ganger ting ulikt, og det kan være forskjell på lærlingenes synspunkt og opplevelser, og bedriftenes. Her har vi sett litt på ulikhetene på noen områder som er sammenlignbare i lærling- og bedriftsundersøkelsen.

 

 

Intern plan for opplæringen

Den interne planen kan bestå av mye eller være enkel. Alle våre medlemsbedrifter bruker Kompetanseboka som dekker kravet til intern plan. Intern plan har vi pratet mye med dere medlemsbedrifter om de siste årene og dere er gode til å ha og følge systemene for opplæring.

Her ser vi at noen av lærlingene svarer at de er usikre på om de har en slik intern plan. De som kjenner til den interne planen svarer at den blir brukt i opplæringen.

 

 

Medvirkning, veiledning og vurdering

Planlegging

12,7% av lærlingene svarer at de er usikre på i hvilken grad de deltar i planleggingen av sitt eget arbeid. Vi ser at bedriftene her mener at lærlingene i stor grad deltar i planleggingen av eget arbeid. Dette bygger nok på lærlingenes forståelse for hva det vil si å være med å planlegge sitt eget arbeid. Planlegging i det daglige skjer ofte ubevisst basert på tidligere erfaringer og tilegnet kompetanse. I tillegg trener lærlingene på skriftlig planlegging i forbindelse med delprøver.

Vurdering

23,6% av lærlingene sier at de er usikre på om de er med på å vurdere sitt eget arbeid, mens bedriftene svarer at lærlingene i stor grad er med å vurderer sitt eget arbeid. I kompetanseboka vurderer alle lærlingene seg på hvert enkelt kompetansemål, samt at de leverer egenvurdering hvert halvår.

Tilbakemelding

7,3% svarer at de i nokså liten grad får tilbakemelding på arbeidet sitt, 25,5% svarer at de er usikker på om de får tilbakemelding eller ikke. Det er naturlig at etter hvert som lærlingene blir flinkere og mer selvstendige i utførelsen av sine arbeidsoppgaver, så får de ikke tilbakemeldinger på sine daglige oppgaver i like stor grad som når de var ny i bedriften. Alle lærlingene som jobber i en medlemsbedrift hos OKS Trøndelag får i tillegg tilbakemelding via kompetanseboka.no og i oppfølgingsmøter med veileder / opplæringskontoret.

Dokumentasjon

5,6% svarer at de i svært liten grad dokumenterer arbeidet sitt, 9,3% svarer at de i liten grad dokumenterer arbeidet sitt og 16,7% svarer at de er usikker på om de dokumenterer sitt eget arbeid eller ikke. Alle våre lærlinger bruker kompetanseboka til å dokumentere sin opplæring i henhold til læreplanen. Det kan være behov for at vi tydeliggjør overfor lærlingene at dette dekker krav til dokumentasjon av opplæringen. Noen lærlinger dokumenterer også arbeidsoppgavene sine i henhold til bedriftens rutiner (HMS-system).

Lærlingene svarer at de i svært stor grad opplever at de får den støtten de trenger av sin bedrift i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet sitt når de har behov for det.

Opplæring i skole som forberedelse til opplæring i bedrift

 

Samarbeidet i det 4-årige løpet (2 år i skole + 2 år i bedrift) er viktig for å utdanne fagarbeidere med den kompetansen som samfunnet har behov for.

Vi ser at dere medlemsbedrifter gir uttrykk for at skolen har gjort en god jobb med å forberede lærlingene på opplæringen i bedrift. Dere opplever at lærlingene er svært motiverte for å lære seg faget.

Lærlingene sier at de i mindre grad føler seg godt forberedt til arbeidslivet, men det er kanskje naturlig også da de kommer inn i et helt nytt miljø og de får ganske mye informasjon på kort tid og det stilles helt forskjellige krav sammenlignet med skolen.

Yrkesfaglig fordypning (YFF) gir arbeidslivet muligheten til å bli kjent med elevene som etter to år i skole skal søke på læreplass. I forbindelse med YFF så knyttes det kontakt mellom faglærer og bedrift. Dette bidrar i arbeidet med å utdanne de gode fagarbeiderne som næringslivet har behov for.

Trøndelag fylkeskommune har en ordning med hospitering for faglig leder/veileder i skolen. Dette for å bidra til kontakt mellom skoler og arbeidslivet skal bli enda bedre. Søknadsfristen er 15. juni.

Les mer på Hospitering YF – Trøndelag fylkeskommune (trondelagfylke.no)

Årsmøtet i OKS Trøndelag SA avholdes 29.april på Teams.

Link til innkalling og sakspapirer er sendt til alle medlemsbedrifter pr epost.

Påmeldingsfrist er 22.april.

Ta kontakt med linda@okstrondelag.no om din bedrift ikke har mottatt innkalling.

   Bilde: Mira Anfinnes, Vårtun Kristne Oppvekstsenter (Foto: Tommy Vang)

Mange av våre medlemsbedrifter trekkes ut til å besvare lærebedriftsundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet og Trøndelag fylkeskommune hvert år.
Vi velger ut områder for utvikling av våre systemer etter hva vi ser i besvarelsene at er hensiktsmessig å arbeide med hvert år – og over flere år.

Her er noen utdrag fra resultatene, les gjerne hele dokumentene (over) eller utdragene med våre kommentarer under. Kanskje er det noe dere kan klappe dere på skulderen for – og kanskje er det noe dere ønsker å arbeide mer med. Si ifra, vi vil gjerne bidra om det er noe vi kan ha fokus på sammen.

Yrkesfaglig fordypning (YFF)

YFF er en viktig rekrutteringskanal, her får bedriftene og skole elevene mulighet til å bli kjent med hverandre og faget. Dette gir i stor grad en god match mellom lærling og lærebedrift. Å ansette noen er en viktig avgjørelse for bedriften, og en god match øker sannsynligheten for et vellykket læreløp. YFF er en viktig læringsarena for elevene fordi de får muligheten til å se hva som forventes av dem når de kommer ut i arbeidslivet.

 

Medvirkning, veiledning og vurdering

Det er viktig at lærlingene får bli med å vurdere sitt eget arbeid. Det er slik vi skaper sterke og selvstendige fagarbeidere som tørr å stole på seg selv og ta egne avgjørelser. Vi ser en tydelig trend ute i våre medlemsbedrifter at dette har foregått i større grad og det er veldig positivt.

 

Læreplan

Det viktige arbeidet med læreplanen er dere medlemsbedrifter veldig gode på. Dere leser, tolker og arbeider med læreplanen (Kompetanseboka/Intern opplæringsplan) sammen med lærlingene, og det ser ut som det har vært en tydelig økning på fokus på læreplanen fra 2019 til 2020. Om vi sammenligner med svarene til lærlingene (se bilde under), så ser nok ikke lærlingene alle sammenhengene mellom det som skjer hos dere i praksis og hva som står på læreplanen like godt som dere veiledere/faglig ledere.

                                                 Bilde: Lise Winter, Snåsa Montessoribarnehage

Hvert år gjennomfører UDIR og Trøndelag fylkeskommune lærling- og bedriftsundersøkelse, for å få en oversikt over status i fagopplæringen og informasjon til å arbeide videre med kvaliteten i alle ledd.

For at alle skal kunne se hva lærlingene våre har svart, for da å kunne jobbe videre med egne interne systemer ut fra dette legger vi her ut resultatene fra 2019 og 2020 som dere kan laste ned i sin helhet og sammenligne.

Her kan dere se noen utdrag fra undersøkelsen, som vi velger å ha fokus på i videre arbeide med utvikling av kvalitetssikringssystemet.

Alle våre lærlinger som har gått 2+2 (ordinært) løp har vært utplassert i bedrifter i YFF for å prøve ut og bli litt kjent med innholdet i fagene de senere kan bli lærlinger i. Dette er utvilsomt en viktig arena for elevene for å bli kjent med arbeidslivet. 
Vi minner om at YFF er en ypperlig arena for bedrifter og elever å skape en relasjon som senere kan føre til lærekontrakt.

I våre systemer gjennomfører alle skriftlig halvårsvurdering i kompetanseboka. Her ser vi tydelig at vi ikke har kommunisert ut godt nok at det er dette som er den skriftlige oppsummeringen av halvårsvurderingen. Noe ulike begreper kan være en utfordring i et stort system, vi prøver å tilpasse oss litt mer til spørsmålene fra UDIR så systemet vårt blir mer gjenkjennbart.

HMS er noe vi har hatt fokus på i flere år. Dette er nok et område vi må fortsette å ha fokus på i mange år framover også, da dette er en nøkkel for at arbeidstakerne skal klare seg i arbeidslivet til pensjonistalder. I tillegg har dette betydning for kvaliteten i dere bedrifters leveranse til deres kunder og brukere.
Det er vårt inntrykk at lærlingene synes det er vanskelig å se alt som inngår i betegnelsen HMS. I det daglige ser vi også forskjell på fag og hvilke interne systemer bedriftene bruker til HMS-arbeid.